Kvinnelige ledere tar mest risiko. De involverer bedre, gir rom for motforestillinger og fremmer innovasjon. Det viser doktoravhandlingen til Lisa Marie Whitehead.
Klikk gjerne over for å se saken via Universitetet i Agder (UIA).
– Det var interessant å lytte til hennes funn og spennende å delta i debatten, sier Frank Amundlien i lederrekrutteringsselskapet SelectionPartner.
Han sier også at det er viktig med oppdatert og norsk forskning innen ledelse og kjønn.
Hva er en god leder?
– Det er ganske enkelt å si hva som er en god leder, fortsetter Amundlien. Det er en som sørger for å oppnå organisasjonens eller avdelingens mål.
Det er verre å si hvilken lederstil som skal til for å nå målene. Det finnes indikasjoner på det, men ingen entydige svar.
Den ene halvdelen av befolkningen er bedre egnet som ledere enn den andre. Selv om forskningen til Whitehead er relevant, er det neppe kjønnet som er mest avgjørende for hvilken halvdel man tilhører.
Frank Amundlien, sivilingeniør og partner.
Gode ledere evner å påvirke andres atferd på en målrettet måte, ofte i komplekse settinger. Det handler mye om hva lederen gjør og ikke gjør, med klar referanse til Lisa Marie sitt arbeid.
Dyktige ledere ser helhet og retning. De skaper engasjement og viser kommunikasjonsmessig påvirkningsstyrke.
Det kan være lettere å fornemme hva om ikke er god ledelse. Mange er engstelige for og kritiske til enkelte statsledere for tiden. Indikasjoner på svak ledelse i en bedrift kan være stort sykefravær eller sviktende omdømme.
Hvilken kompetanse og egenskaper har en god leder?
For å catche essensen i krevende utfordringer, kreves intellektuell kapasitet. Videre må lederen ha kompetanse til å løse utfordringen selv eller vite hvor kompetansen finnes.
Lederen må også inspirere. For å engasjere sine medarbeidere, må lederen ha en sterk indre drive, og motiveres av de faktiske forholdene i jobben sin.
Lederpersonen bør også være påvirkningssterk, samvittighetsfull, menneskeanalytisk og robust. I tillegg har kommunikasjon og endrings-/forbedringsfokus, gjerne i et kunde-/brukerrettet perspektiv blitt stadig viktigere.
– Våre arbeidspsykologiske funn støtter den siste forskningen, fortsetter Amundlien.
Til sammen legger det en gammel stereotypi død: Det er ingenting som tyder på at kvinner står svakere enn menn når det gjelder endrings- og innovasjonsledelse. Kjønnsforskjellene går isolert sett i kvinnenes favør.
Gå foran
– Vi ser at kvinner vinner oftere frem i kampen om de attraktive lederjobbene, fortsetter Amundlien. De skriver gode søknader/CV og er ofte bedre forberedt til intervju.
Frank Amundlien er positivt overrasket over funnet om at kvinner tar større risiko. Det bør motivere flere kvinner til å bli med ledertoget, der gode lederforbilder har gått opp gode spor. Han trekker frem landets første kvinnelige politimester, Ann Kristin Olsen, også vel kjent som Sysla.
– Basert på forskning og egen erfaring fra hundrevis av lederansettelser, er det all grunn til å håpe og tro av kvinne-andelen blant ledere vil øke, avslutter Amundlien.